Juridiske prosedyrer
Politiets arbeid er regulert av lover og forskrifter som sikrer rettssikkerhet og tillit. Denne seksjonen gir en oversikt over de viktigste juridiske prinsippene og retningslinjene.
Vilkår for pågripelse
En person kan pågripes dersom det foreligger en skjellig grunn til mistanke om at vedkommende har begått en straffbar handling som kan medføre fengselsstraff på mer enn seks måneder. Pågripelsen skal være begrunnet i fare for:
Unndragelse: At personen unndrar seg rettsforfølgelse eller straff.
Bevisforspillelse: Risiko for at bevis vil ødelegges, skjules eller endres.
Gjentakelse: At personen vil begå nye straffbare handlinger.
Særskilte forhold: Hvis personen selv ber om å bli pågrepet.
Politiet må dokumentere årsakene til pågripelsen og vurdere om andre tiltak kan erstatte pågripelsen, slik som meldeplikt eller restriksjoner.
Rettigheter ved pågripelse
Umiddelbart etter pågripelsen skal den pågrepne personen informeres om:
Mistanke: Årsaken til pågripelsen og grunnlaget for mistanken.
Rettigheter: Personen skal få opplest sine rettigheter, inkludert:
Ingen plikt til å forklare seg.
Retten til å få oppnevnt og ha advokat til stede under avhør og videre prosess.
Retten til nødvendig helsehjelp.
Politiet må sikre at den pågrepne forstår informasjonen, og dette skal dokumenteres.
Personransaking av pågrepne
Ransaking av en pågrepet person skal utføres med respekt for den pågrepnes integritet og helse. Helsetilsyn skal prioriteres før eventuell ransaking. Dersom det er ønskelig, skal ransakingen utføres av en tjenesteperson av samme kjønn. Dersom dette ikke er mulig, må minst én annen tjenesteperson være til stede under ransakingen for å sikre korrekt gjennomføring.
Opphold på celleområdet
Den pågrepne har rett til å forespørre om å dele celle med en annen person, med mindre det foreligger risiko for:
Vold mellom de involverte.
Bevisforspillelse eller samkjøring av forklaringer.
Upassende atferd som kan forstyrre ro og orden på celleområdet.
Den pågrepne kan være til stede under forhandlinger om straffeutmåling, så lenge vedkommende ikke forstyrrer rettsprosessen.
Advokattilgang på celleområdet
Den pågrepne har krav på at en advokat blir kontaktet og informert om pågripelsen. Politiet plikter å gjøre rimelige forsøk på å få tak i advokaten personen ønsker. Dersom den pågrepne velger å avstå fra advokatbistand, må dette dokumenteres skriftlig og bekreftes med underskrift fra den pågrepne.
Når kan en sak føres for retten
Dersom det oppstår uenighet om siktelse eller straffeutmåling, har både påtalemyndigheten og siktede rett til å kreve at saken føres for retten. Saken kan kun fremmes hvis straffen utgjør minst 40 000 kroner i bot, eller 40 måneders fengselsstraff. Advokaten skal være til stede ved rettsmøtet. Hvis siktede velger å ikke bruke advokat, vil påtalemyndigheten alene føre saken, men siktede må likevel være til stede.
Rettsmøte og domsavsigelse
Når en sak fremmes for retten, har den siktede rett til å vente i inntil 30 minutter på sin advokat før saken kan settes i gang. Hvis advokaten ikke ankommer innen den tidsrammen, vil saken fortsatt fortsette, men den siktede har rett til å anke dommen senere. Dommeren kan, ved en eventuell dom, kreve tvangssalg av personens eiendom eller kjøretøy for å dekke bøter som ikke kan betales.
Varetektsfengsling
Politiet kan begjære varetektsfengsling i inntil 24 timer dersom det foreligger høy risiko for bevisforspillelse, unndragelse, eller fare for liv. Denne fengslingen må godkjennes av en dommer basert på bevisgrunnlaget. Varetektsperioden kan utvides til 48 timer under spesielle omstendigheter, med dommerens godkjennelse.
Dersom en begjæring om varetektsfengsling ikke besvares av dommeren innen 60 minutter, kan påtalemyndigheten gi midlertidig godkjenning inntil 12 timers fengsling i påvente av dommerens svar.
Personer i varetekt har rett til frisk luft minst to ganger daglig i 30 minutter, samt én lengre utetur på 60 minutter hvis vedkommende har vært i varetekt over en time.
Last updated
